1. Sveisingen har god sveisbarhet
Den såkalte loddeevnen refererer til ytelsen til en legering som kan danne en god kombinasjon av metallmaterialet som skal sveises og loddetinn ved en passende temperatur. Ikke alle metaller har god sveisbarhet. For å forbedre loddeevnen kan tiltak som overflatetinnplettering og sølvplettering brukes for å forhindre oksidasjon av materialoverflaten.

2. Hold overflaten på sveisingen ren
For å oppnå en god kombinasjon av loddetinn og sveising må sveiseflaten holdes ren. Selv for sveisinger med god sveisbarhet kan det på grunn av lagring eller forurensning oppstå oksidfilmer og oljeflekker som er skadelige for fukting på overflaten av sveiser. Sørg for å fjerne den skitne filmen før sveising, ellers kan ikke sveisekvaliteten garanteres.
3. Bruk passende fluks
Funksjonen til fluksen er å fjerne oksidfilmen på overflaten av sveisingen. Ulike sveiseprosesser bør velge forskjellige flukser. Ved sveising av presisjonselektroniske produkter som trykte kretskort brukes vanligvis harpiksbasert fluss for å gjøre sveisingen pålitelig og stabil.
4. Sveisingen bør varmes opp til en passende temperatur
Hvis loddetemperaturen er for lav, er det ugunstig for penetrering av loddeatomer, og det er umulig å danne en legering, og det er lett å danne en virtuell skjøt; hvis loddetemperaturen er for høy, vil loddet være i en ikke-eutektisk tilstand, noe som vil akselerere nedbrytningen og fordampningen av fluksen, og redusere kvaliteten på loddetinn. Det vil føre til at putene på kretskortet løsner.
5. Passende sveisetid
Sveisetid refererer til tiden som kreves for fysiske og kjemiske endringer under hele sveiseprosessen. Når sveisetemperaturen er bestemt, bør passende sveisetid bestemmes i henhold til formen, naturen og egenskapene til arbeidsstykket som skal sveises. Hvis sveisetiden er for lang, vil komponentene eller sveisedelene lett bli skadet; hvis den er for kort, vil ikke sveisekravene bli oppfylt. Vanligvis er den lengste sveisetiden for hvert punkt ikke mer enn 5 s.