Nødvendige forhold forlodding av PCBkretskort

1.Sveisingen må ha god sveisbarhet

Den såkalte loddeevnen refererer til ytelsen til legeringen at metallmaterialet som skal sveises og loddetinn kan danne en god kombinasjon ved riktig temperatur. Ikke alle metaller har god sveisbarhet. Noen metaller, som krom, molybden, wolfram, etc., har svært dårlig sveisbarhet; noen metaller, som kobber, messing osv., har bedre sveisbarhet. Under sveising fører den høye temperaturen til at det dannes en oksidfilm på metalloverflaten, noe som påvirker materialets sveisbarhet. For å forbedre loddeevnen kan overflatetinnbelegg, sølvplettering og andre tiltak brukes for å forhindre oksidasjon av materialoverflaten.

2. Overflaten på sveisingen må holdes ren

For å oppnå en god kombinasjon av loddetinn og sveising må sveiseflaten holdes ren. Selv for sveiser med god sveisbarhet kan det dannes oksidfilmer og oljeflekker som er skadelige for fukting på overflaten av sveisingen på grunn av lagring eller forurensning. Smussfilmen må fjernes før sveising, ellers kan ikke sveisekvaliteten garanteres. Milde oksidlag på metalloverflater kan fjernes med flussmiddel. Metalloverflater med sterk oksidasjon bør fjernes med mekaniske eller kjemiske metoder, som skraping eller beising.

3.Bruk passende fluks

Funksjonen til flussmiddel er å fjerne oksidfilmen på overflaten av sveisingen. Ulike sveiseprosesser krever forskjellige flukser, som nikkel-kromlegering, rustfritt stål, aluminium og andre materialer. Det er vanskelig å lodde uten en dedikert spesiell fluss. Ved sveising av presisjonselektroniske produkter som trykte kretskort brukes vanligvis harpiksbasert fluss for å gjøre sveisingen pålitelig og stabil. Vanligvis brukes alkohol til å oppløse kolofonium i kolofoniumvann.

4. Sveisingen må varmes opp til passende temperatur

Under sveising er funksjonen til termisk energi å smelte loddetinn og varme sveiseobjektet, slik at tinn- og blyatomene får nok energi til å trenge inn i krystallgitteret på overflaten av metallet som skal sveises for å danne en legering. Hvis sveisetemperaturen er for lav, vil det være skadelig for penetrering av loddeatomer, noe som gjør det umulig å danne en legering, og det er lett å danne en falsk loddemetall. Hvis sveisetemperaturen er for høy, vil loddetinn være i en ikke-eutektisk tilstand, noe som akselererer nedbrytnings- og fordampningshastigheten til fluksen, noe som fører til at kvaliteten på loddemetallet forringes, og i alvorlige tilfeller kan føre til at putene på den trykte kretskortet faller av. Det som må understrekes er at ikke bare loddetinn må varmes opp for å smelte, men sveisingen bør også varmes opp til en temperatur som kan smelte loddetinn.

5. Egnet sveisetid

Sveisetid refererer til tiden som kreves for fysiske og kjemiske endringer under hele sveiseprosessen. Det inkluderer tiden for metallet som skal sveises for å nå sveisetemperaturen, smeltetiden for loddetinn, tiden for flussen å virke og tiden for metallegeringen å danne. Etter at sveisetemperaturen er bestemt, bør passende sveisetid bestemmes basert på formen, naturen og egenskapene til delene som skal sveises. Hvis sveisetiden er for lang, vil komponentene eller sveisedelene lett bli skadet; hvis sveisetiden er for kort, vil ikke sveisekravene bli oppfylt. Vanligvis er den maksimale tiden for hver loddeskjøt som skal sveises ikke mer enn 5 sekunder.